Jeg følger en blogger som kommer fra det stedet jeg var lærling, Snåsa. Og han har en gamerblogg her på blogg.no. Dere finner han her: http://bernteriksandnes.blogg.no/.
Av han har jeg da fått i oppdrag å teste ut noe nytt her på bloggen 🙂 Siden jeg har en stor lidenskap for gaming, så skal jeg prøve å skrive litt om dette. Blant annet det med at, noe mange gamere kjenner seg igjen i er å få i seg mat 😉 Er ikke så enkelt å skal sitte å levle i ett spill for eksempel da, og samtidig få i deg næring. For man ikke orker å ta seg tid til det rett og slett. For matlaging kan være tidkrevende. Da kan det fort bli at man sitter hele dagen uten noe spesielt mat, kun energidrikk/brus og snacks. Så da skal jeg prøve å vise til enkelte retter som går fort å lage, samtidig som at det ikke er noe særlig til XP- waste 😉
Så da tenkte jeg først og fremst på stekte nudler. Det er jo ganske godt, og lett å lage selv om man spiller. For man kan faktisk gjøre begge deler 😉
Stekte nudler:
1 pakke Eggnudler.
1 halv Paprika.
Litt Purreløk.
2 Kinesiske hvitløk.
2 Røde chili.
(1/2 Brokkoli).
Salt, pepper, hvitløkspulver, chilipulver og paprikapulver.
3 terninger med hønsebuljong/kjøttbuljong (alt ettersom hvilket kjøtt du bruker).
Først setter du på vannet med buljongen i til koking. Ta en snapp tur for å sjekke at det går greit i spillet, om du ikke spiller ett du kan sette på pause da 😉 Går fint an å levle brukeren sin i runescape f.eks. mens man lager mat 😀 Ha på lyden det, så går det ikke så mye til waste 😉 Så hiver du i nudlene i det kokende vannet. Kutt så paprika og purreløken. Hakk chili og hvitløk. (Brokkoli er digg i nudlene, men om du ikke orker å kutte denne, så må du ikke ha den i 😉 ). Sil nudlene, hiv grønnsakene i ei panne og sviss det litt. Ha så i nudlene og smak til med krydder. Har du litt ekstra tid, så kan man også kutte opp kyllingfilet som man steker og har oppi til slutt, eller kjøper ferdig kuttet svinekjøtt som man bare trenger å steke i panna 🙂 Så får man i seg litt proteiner også 😉
Jeg personlig digger best med hønsebuljong, og kylling som kjøtt i 🙂 Men vil man ha i biffstrimler eller svinekjøtt i strimler, så er det bare å bruke kjøttbuljong.
Smakfullt og enkelt 😉 Det tar ikke så lang tid å lage, og man kan spille litt mens man spiser også 🙂 Alt ettersom hva man spiller da så klart 😉 Men skal ikke ta opp så alt for mye av din dyrebare gaming- tid 😀 Håper det falt i smak, og at dere er muligens interesserte i flere lettvinte, og raske retter som man kan lage seg på de dagene man har det mest travelt :)) Jeg har en stor lidenskap i mat siden jeg er kokk, men på fritiden bruker jeg mye tid på gaming og anime. Så enkelte dager er det veldig greit å ha noe som går raskt 😉 Eller gjøre som samboeren, skaff deg noen som lager mat til deg, mens du kan sitte å game ;D Hehe! Ha en super dag folkens! 🙂
Jeg har jo laget en del smoothier nå 😛 Og jeg prøver meg frem med mye forskjellig, for å finne gode oppskrifter 🙂 Fikk jo noen tips med denne diettstudien også, men har ikke sett på de enda 🙂 Så får vel teste ut de også ^^
Jeg lager jo ganske mye wok hjemme 🙂 Om det er med laks, kylling, kjøtt eller hva det måtte være 🙂 Og i dag ble det altså wok med kjøttdeig, eller rettere sagt karbonadedeig for meg da, siden jeg skal ha alt sunnest mulig 😉
Chilipulver, salt, pepper, hvitløkspulver, paprikapulver og sweet chili saus.
Rens og kutt opp grønnsakene. Rasp/finhakk hvitløken og chilien. Stek kjøttdeigen og smak til med krydderet. Stek så grønnsakene og bland alt sammen. Ha over litt sweet chili saus 🙂
Ville bare dele en helt nydelig sang med dere <3 Denne får meg til å lengte etter mine hjemtrakter, og får meg til å tenke på mamma og pappa <3 Den herlige skogen, og vannet som er så herlig der oppe i fjellet <3 Legger med noen bilder jeg selv har tatt fra mine hjemtrakter <3
(trykk på videoen. Litt usikker hvorfor de ikke blir til videoer her på bloggen).
Skal hilse fra fjellet av Jon Østeng Hov
Skal hilse fra fjellet jeg kommer med bud; det lyste så herlig der inne. På floene vogga myrduna brud, mens viddene lekte så linne.
Det let i kvar busk, det var slikt et kor, og sang til mitt øre seg søkte. Og rypa, min elskede, møtte mitt spor, hvor sti langs med bekken seg krøkte.
Det glitret i stryket, det blinket i vak, og gleden i brystet mitt bruste. Over aurete botn storfisken rak, mens fjellbrisen vasskorpa kruste.
Værhardt sto fjellbjørka, vindvridd og låg, mens nevera trivelig smilte. Og under dens lauvheng med glede jeg såg, at villreinen stille seg kvilte.
Skal hilse fra fjellet – det evige land, hvor moskus og jerven har bolig. Min lengsel dit inn er blitt som en brann. Kun der får jeg fred og blir rolig.
(Kitty som er med på hytta 🙂 Spennende med båt og vann )
Tenkte jeg skulle dele en til oppskrift på smoothie med dere ^^ Og denne blir veldig sånn slush lignende konsistens 😀 Og det er jo godt nå som det nærmer seg sommer, og det blir varmt ute 🙂
Jeg har vært veldig dårlig i dag. Prøvde meg på jobb, men det varte ikke. Så nå sikker jeg her hjemme da, sett på de store regnbygene som har passert Oslo i dag. Og sola som har tittet frem innimellom. Håper dere alle har en super dag <3
Bringebær- og jordbærsmoothie:
1 dl Bringebær. (Frossen).
1 dl. Jordbær. (Frossen).
1 Banan.
1 dl Zerosaft med villbringebærsmak som er blandet med vann. (altså 1 dl tilsammen.)
1 Boks med Yoplait yoghurt med vaniljesmak.
Bland alt i en blender, eller bruk en stavmikser.
Den er veldig frisk og god på smak ^^ Kos dere i sommer med masse gode smoothies! 😀
Kok opp vannet med litt salt i og la torsken trekke til den er ferdig. Kok makaronien. Lag en tykk hvitsaus, ta først smøret i en kjele og ha i hvetemelet. Ta så i helmelken og rør godt. Smak til med muskatnøtt, salt og pepper. Når sausen er ferdig tar du den av platen og blander i egget og rører godt. Ha i makaronien og torsken, rør det inn forsiktig. Ha det i ei form og strø strøkavringen over. Stek det i en ovn på 120 grader i 1 time og 10 min.
Tilbehør: Kokt potet, smeltet smør og salat med gulrøtter.
Smoothie er jo noe som er utrolig godt! Og bedre enn godteri/brus på en lørdagskveld 😀 Så tenkte å dele min favoritt med dere. Jeg har testet ut mye forskjellig, og funnet en som jeg synes er absolutt best ^^
Har du ikke blender, så kan man bruke en stavmixer. Da tar du alt i en bolle/litermål og moser det sammen om du bruker stavmixer. Ellers er det bare å ta alt i blenderen og mos den ^^ Gjerne ha noen isbiter i når den serveres, slik at den blir deilig og kald ^^
Tenkte jeg skulle legge ut ett par bilder av det fine vaffelfatet mitt, og vaffel-gaffelen 😀 Jeg hadde noe melk som gikk ut på dato her i påsken, så lagde vaffel til meg og min kjære til kveldsmat ^^ Og da måtte jeg jo bruke fatet og gaffelen jeg fikk av mamma, som hadde fått noen av min farmor ^^ Farmor hadde bestilt dem av en som lagde disse, tror jeg det var 🙂 Og de var kjempe fine ^^ Snedig med en gaffel i treverk også, siden man ikke skal bruke metall i vaffeljernet 😀
Jeg tenkte jeg skulle dele denne med dere. Jeg har noe som heter for fibromyalgi. Det er en muskelsykdom, som er veldig smertefull til tider. Jeg har lånt denne historien fra ei som har den på sin blogg, som har funnet den og oversatt den fra ei som har skrevet denne. Jeg fant den på Facebook siden som heter Fibromyalgi Norge: https://www.facebook.com/FibromyalgiNorge/?fref=ts.
Så tenkte jeg å dele denne med dere. Siden det er veldig mange som ikke helt forstår hvordan det er å ha en “usynlig sykdom”. Ikke bare fibromyalgi, men andre sykdommer også. Den er visst skrevet av ei dame som har en sykdom som kalles Lupus (SLE). Og den forklarer veldig bra hvordan det faktisk er. Mange tenker, herregud du ser jo helt fin ut, du ser jo ikke syk ut du. Og sånne ting som det, at man skal kjenne på denne skyldfølelsen for at man har så vondt at man egentlig bare vil legge seg i fosterstilling å spy. Men man har ett ansvar, en jobb, et liv, ta seg av folk rundt seg. Og dette vises ikke utenpå, og da er man liksom ikke “syk”.
Dette er en historie, skrevet av Christine Miserandino.
Min bestevenninne og jeg satt på cafè, og skravlet om løst og fast. Mens jeg tok medisinene mine, så venninnen min alvorlig på meg. Samtalen stoppet opp. Ut fra ingenting, sa hun: Hvordan føles det å være syk?».
Jeg ble overrasket, både over spørsmålet hennes og det faktum at jeg trodde hun visste alt om sykdommen min. Vi hadde kjent hverandre i en årrekke, hun hadde vært med til legen og vi hadde bodd sammen. Hva mer ville hun vite?
Jeg bablet i vei om medisiner og smerter. Hun gransket meg nysgjerrig, men fortsatt ikke tilfredsstilt. «Men hvordan føles det å være syk, egentlig?»
Forvirret prøvde jeg å finne tilbake fatningen. Jeg lette etter de riktige ordene. Hvordan skulle jeg svare på et slikt spørsmål? Jeg kunne selvfølgelig vitse og le det bort, slik jeg pleide, og bringe samtalen over på noe annet. Men om jeg ikke kunne forklare det for henne, hvem skulle jeg da kunne forklare det til?
I det øyeblikket ble skje-teorien født. Jeg samlet sammen hver skje som lå på bordet vårt. Jeg rasket deretter med meg skjeene som lå på bordene ved siden av. Jeg så på henne, og sa: «OK. Du er syk». Hun så forvirret på meg.
Jeg ville at hun skulle holde i skjeene, slik at jeg kunne ta vekk en og en. Jeg ville demonstrere det tapet som kronisk syke mennesker ofte opplever. Jeg skulle hele tiden kontrollere hvor mange skjeer hun hadde. Akkurat som sykdom kontrollerer livet mitt, og ikke jeg.
Jeg forklarte henne at den største forskjellen i det å være frisk og syk, er at man må ta valg. Man må hele tiden ta hensyn til ting som friske ikke trenger tenke på. Friske mennesker er priviligerte i den forstand at de slipper å gjøre disse valgene. En gave mange tar for gitt.
Hun tok engasjert i mot skjeene jeg overrakte henne. Jeg ba henne telle dem. Jeg forklarte at en frisk person har en uutømmelig mengde skjeer. Men når man er syk, har man ikke lengre det. For å planlegge dagen, må man vite nøyaktig hvor mange skjeer man disponerer.
Hun talte 12 skjeer. Hun lo, og sa at hun ville ha flere. Hun så skuffet på meg da jeg sa: «Nei, ikke flere». Allerede nå kjente hun på noe jeg har følt i flere år. Jeg forklarte henne at det ikke fantes flere skjeer, og at hun hele tiden måtte være oppmerksom på hvor mange hun hadde i hånden. At hun måtte passe godt på dem, og aldri la noen gå til spille.
Jeg ba henne liste opp dagens oppgaver. Jeg forklarte henne at hver eneste ting hun valgte å gjøre, plikt eller moro, kostet henne en skje. «Jobb!» repliserte hun. Jeg korrigerte henne umiddelbart mens jeg nappet vekk en skje. «Nei. Du går ikke bare på jobb. Først må du vekke kroppen, du må gjøre helsemessige vurderinger, og du må våkne etter alt for få timers søvn. Du må spise, for uten mat kan du ikke ta medisinene dine. Og tar du ikke medisiner, kan du gi bort alle skjeene dine med en gang. Morgendagens inkludert». Jeg fjernet en skje til, og hun innså at hun ikke hadde fått på seg klærne enda. Dusjen kostet henne også en skje.
Jeg tror hun tok poenget mitt da hun bare satt igjen med 6 av de 12 skjeene, og fortsatt ikke var kommet seg på jobb. Jeg ba henne tenke nøye over valgene for resten av dagen, siden tapte skjeer aldri kan fås tilbake. Noen ganger kan man låne en skje fra morgendagens bukett, men prøv å forestille deg hvor tøff morgendagen blir med en skje i manko.
Jeg forklarte henne også hvordan en kroniker alltid bærer med seg tanker og bekymringer for morgendagen. Blir man sykere? Møter man noen ekstra utfordringer? Mange ting å tenke på. Man vil ikke ha for få skjeer, i tilfelle man plutselig skulle trenge dem. Slik er realiteten for en kroniker. Man må være forberedt på alt.
Vi gikk gjennom resten av dagen, og hun lærte at å hoppe over lunsjen kostet henne en skje. Og å vente på toget. Med kun èn skje igjen etter jobb, fikk hun enten velge å gjøre litt husarbeid eller noe morsomt. Ikke begge deler. Hun ble tvunget til å ta valg og tenke konsekvenser på en ny måte.
Til sist satt hun med tårer i øynene. «Hvordan klarer du dette? Må du tenke slik hver eneste dag?» Jeg forklarte henne at noen dager har jeg flere skjeer, andre dager har jeg færre. Uansett hvor mange jeg har, må jeg alltid ta hensyn. Jeg har lært meg å leve et liv med en reserveskje i lomma. Så er jeg alltid beredt.
Det vanskeligste jeg har måttet lære meg, er å begrense aktivitetene mine. Jeg hater følelsen av å være på sidelinjen og å måtte velge å være hjemme istedenfor å gjøre noe jeg har lyst til.
Jeg ville at hun skulle kjenne på frustrasjonen. At alt må planlegges for å ikke gå tom for skjeer. Det som er den største selvfølge for friske, er en strategikamp for mange kronikere. Det er her forskjellen mellom frisk og syk er så tydelig. Jeg savner friheten. Jeg skulle ønske jeg slapp å telle skjeer.
Da vi forlot cafèen, var hun oppriktig lei seg. Jeg ga henne en klem, og stakk til henne en skje jeg hadde gjemt i hånden. «Jeg er heldig! Jeg ser på dette som et privilegium. Jeg må tenke gjennom hver eneste ting jeg gjør. Vet du hvor mange skjeer friske mennesker kaster bort hver eneste dag? Jeg har ikke kapasitet til å kaste bort dyrebare skjeer. Men jeg valgte å bruke skjeen min på å være sammen med deg».
(Teksten er oversatt og forkortet)
Det var ihvertfall dette jeg ville dele med dere, og håper at kanskje noen fikk ett bedre innblikk på hvordan det er å ha en sykdom som ikke ses utenpå.
