Hvor finner jeg styrke i hverdagen?

Heisann!

(Dette er et veldig langt, og veldig personlig innlegg der Rabble har utfordret oss til å skrive om styrke. Trykk på bildet over for å komme til deres startside).

Nå skal jeg skrive et lite innlegg som handler om det å finne styrke til å takle utfordringer i hverdagen. Dette er altså de utfordringer jeg møter, og har kjempet med i mitt liv. Slik at dette vil handle om hva jeg gjør for å komme meg igjennom ting, og hvor det er jeg får min styrke fra. Det er nok veldig vanskelig for meg å si noe positivt om meg selv, sånn i det hele tatt. Selv det å kalle meg sterk. Føler det blir veldig falskt å si at jeg selv er det, eller andre ting. Men jeg skal prøve allikevel :)

Jeg er veldig usikker på meg selv, og vil nok aldri si jeg er en flink kokk, selv om det er noe jeg kan. Jeg vil nok aldri si at jeg er særlig flink til noe som helst av den grunn at jeg ikke har troen på meg selv.

For meg har jeg vært igjennom mange utfordringer her i livet. Startet med mobbing igjennom hele barne- og ungdomskolen. Der det kanskje vil si at jeg viste styrke ved å ikke la de knekke meg. Jeg tok igjen, og banket gutter som var slemme. Det gjorde det jo ikke noe bedre for meg, at jeg ble sint. Men enkelte gutter ble redde, fordi jeg var sterkere enn dem. Men jeg lot de ikke knekke meg i å være glad, eller prøve å være med på ting.

Ting ble litt bedre da jeg begynte med hest, og ble hestepasser i mellomtrinnet, men guttene var like ekle fordi om. Da hadde de jo en ny ting å erte meg med. Men jeg hadde hester som ikke brydde seg om hvordan jeg så ut, eller hvordan jeg var, så lenge de fikk masse kos, godbiter og en tur ut i skogen <3 Så det ble en stor støtte for meg. Jeg hadde jo også en katt som jeg fikk da jeg var 6 år etter at min farfar døde <3 Som skulle absolutt koses ihjel <3 Så jeg prøvde alltid å heve meg over mobberne, og prøvde å la være med å bry meg om hva folk sa.

 

Så var det hendelsen da jeg var 14 år, der jeg fikk erfare at voksne folk ikke kunne stoles på.. At slekt og familie ikke var til å stole på.. En onkel som viste seg å være glad i små jenter.. Det var dette som ødela meg helt. Jeg valgte å ikke si noe til mine foreldre eller andre voksne. Jeg husker jeg sa det til min bestevenninne etter den sommerferien. Dette gikk jeg med i 5 år før mine foreldre fikk vite noe. Jeg kan ikke si at jeg viste så mye styrke i denne perioden av mitt liv.. For her var jeg veldig suicidal, og prøvde flere ganger på å ende mitt liv.. For om jeg sa noen ting til mine foreldre ville slekta bli delt, og de ville vende meg ryggen. Så rett kan man ha. De trodde jeg løy, og sendte min mor på dør. Noen som sa at blod var tykkere enn vann? Det har nok ikke jeg erfart, siden denne onkelen er inngiftet i familien.. Men jeg ga meg ikke da, jeg feiget ut de gangene jeg ville ende alt.. Det er kanskje enn viss styrke i det å holde noe slikt for seg selv, fordi man ikke vil at familien skal bli splittet. 

 

Men det var da legen sendte meg til en fysioterapaut for sterke smerter i nakke og hodepine, at jeg fikk hjelp. Fysioterapauten så at det var noe ved meg, at jeg ikke hadde det bra inni meg. Så det var hun som pirket hull på byllen. På alt jeg hadde holdt inni meg, og ikke prøvd å vise utenpå hva som foregikk på innsiden.. Deretter fikk jeg mye hjelp fra Incest senteret i Levanger, psykologisk sykepleier, psykologer og psykologiske fysioterapauter. Jeg tok tak i eget liv, og bestemte meg for å ta vare på det. Verdsette det å være i live.

Nå i dag er jeg veldig åpen om ting, kanskje litt for å åpen. Hater at folk skjuler ting for meg, og jeg klarer ikke holde ting inne lenger. Etter at det gikk hull på den største ballongen i mitt liv, så har jeg bare sagt ting som det er uansett hva. Da jeg datet sa jeg det slik det var helt i starten, fordi det var noen som løp som raskt som det gikk da de plutselig fikk vite at jeg slet med ting som dette. Og da orket jeg rett og slett ikke bruke tid på folk som ikke taklet det.

Jeg fikk påvist sykdommen fibromyalgi etter å slitt i mange år med smerte. Der jeg velger å gjøre hva jeg kan for å holde meg oppegående. Jeg sluttet i jobben som kokk, for å videreutdanne meg som noe annet, slik at jeg kan fortsette arbeidslivet. Jeg har valgt å kjempe for dette, for jeg nekter å legge meg ned. Det er veldig tungt å bare jobbe de få dagene jeg har på Egon, men det må til. Og det hjelper jo litt da, at jeg trives så utrolig mye som jeg gjør <3

Jeg gjør alt for å heve meg over folk som bare vil meg vondt. Har kuttet ut alt (unnskyld meg) bullshitet som er. Og velger heller å gjøre ting som gjør meg glad, eller være med folk som faktisk bryr seg om meg og vil være med meg. Orker ikke bruke tid på folk som aldri gjør noe for å faktisk holde kontakten.

Da beklager jeg virkelig for at dette innlegget ble så innmari langt ;s Men som jeg sa: jeg er veldig åpen om ting ;o Hehe. Så håper jeg at alle finner sin indre styrke <3 Og finner det som passer best for dem med å stå på her i livet <3

 

#Oslo #Styrke #Trøndelag #Mobbing #Mobbe #Skole #Fibromyalgi #Sykdom #Incest #Familie #Slekt #Upopulær #Slåssing #Jente #Rabble #Livet

 

- Søtmonsen <33

16 kommentarer

Ida Caspara

26.05.2017 kl.08:17

Ord blir fattige når jeg leste dette ♥ Klem

Søtmonsen :))

27.05.2017 kl.22:55

Ida Caspara: Klem <3

Eva

26.05.2017 kl.08:37

Det med å være for åpen, jeg vet ikke jeg, jeg er det selv. Og angrer ikke på det. Det har noe med at man da ser hvordan omverdenen tar imot. Og du, i dine datingsituasjoner, hvor daten ikke tålte det han fikk høre og stakk, ja, da skal du bare være glad til. For han var jo ikke riktig for deg da. Jeg tror på åpenhet. Kan ikke skjønne hvorfor alt skal ties ihjel? Hva godt gjør det liksom?

Jeg synes ikke dette ble så langt å lese. For du har fylt veldig mye inn i teksten, og viser både styrke og sårbarhet. Du har opplevd mye, og det var utrolig gripende. Jeg føler virkelig med deg, og er veldig glad for at det vonde kom til overflaten til slutt.

Du er supersterk, som har kommet så langt i livet, og som fortsatt står på, til tross for helsemotgang.

Tøft gjort å skrive, og tøft å lese. Og uendelig viktig for å forstå <3

God klem fra meg <3<3<3

Søtmonsen :))

27.05.2017 kl.23:00

Eva: Ja, jeg er glad de gjorde det, så fikk jeg se hvordan de virkelig var. Derfor jeg bare bestemte meg for å ikke kaste bort mer tid på sånne ;o
Hehe, jeg kan vel si at jeg missliker at folk skjuler ting for meg, så da er det greit å være åpen om ting selv også :P
Tusen takk for gode ord <3 Klem <3

frodith

26.05.2017 kl.08:45

Jeg synes du er supersterk jeg! Du er tøff, og åpen og det er sunt å være. Det er så godtatt du kjempet deg gjennom alt, at fysioen SÅ deg, og at det løsnet. Slik at du i dag vet hvordan å ta tak i ting <3 God klem <3

Søtmonsen :))

27.05.2017 kl.23:01

frodith: Tusen takk for gode ord <3 Ja, det var den hånden jeg trengte :) Klem <3

dvergpinschere i mitt hjerte

26.05.2017 kl.08:47

Sterkt innlegg! og du ER sterk! Du har kommet gjennom noe forferdelig! Så det står det respekt av...Stå på kjære deg...og det gjør meg vondt og høre alt du har vært igjennom... Tror det er riktig å være åpen..for dette er jo DEG, og ditt liv..og har preget deg...Klem fra meg!

Søtmonsen :))

27.05.2017 kl.23:02

dvergpinschere i mitt hjerte: Tusen takk for gode ord <3 Ja, det er sant det, ikke noe vits i å late som noe man ikke er :) Klem <3

Nina Cecilie

26.05.2017 kl.12:11

så fint innlegg <3

Søtmonsen :))

27.05.2017 kl.23:02

Nina Cecilie: Tusen takk <3

Tone V. Vinningland

28.05.2017 kl.07:24

Veldig sterkt innlegg <3 Stå på kjære deg <3

Søtmonsen :))

28.05.2017 kl.14:30

Tone V. Vinningland: Tusen takk for det <3
Du er sterk!

Det er tøffe ting du har opplevd.............. og det skal noe til å komme seg ut av en ond sirkel der man ikke ser seg selv og ikke vil noe mere..........

Du er sterk!

God klem til deg.

Søtmonsen :))

28.05.2017 kl.14:31

Etdiktomdagen: Tusen takk for gode ord <3 Klem <3

Elevele

07.06.2017 kl.17:19

Du er veldig, veldig sterk <3

Søtmonsen :))

07.06.2017 kl.23:09

Elevele: Tusen takk for det <3

Skriv en ny kommentar

Søtmonsen :))

Søtmonsen :))

26, Oslo

Hei! :) Er ei jente på 25 år, som er utdannet kokk. Kommer fra Trøndelag, men bor nå i Oslo med samboer. Jeg elsker å lage mat, bake kaker og slikt. Elsker søtsaker for å si det sånn ;) Så jeg kommer til å legge ut oppskrifter på matretter, kaker og desserter. Jeg kommer også til å blogge litt om private ting, og ting jeg interesserer meg for. Har en del konkurranser og giveaway's på bloggen også, så følg med :)

Kategorier

Arkiv

hits